By Popular Demand

Denne historien må fortelles. Selv om jag hater å klage, jeg vet man skal velge sine kamper. At man kan velge empati framfor aggressjon. Og at man kan lære å akseptere.
Jeg prøvde meg på meditasjon her om dagen. Som en del av en yoga workshop jeg var med på, var 1,5 time meditasjon på programmet. Jeg kunne valgt å gå hjem, betalt litt mindre, kommet hjem før pjokken la seg, men jeg tenkte at siden dette helt klart er noe jeg ikke har lyst til, bør jeg prøve det. Frustrasjonen var stor, alt var vondt, ryggen verket og jeg tenkte med lyriske, beskrivende tanker på alt og intet mens jeg prøvde å ikke tenke. Så viser det seg at en person, min sidekvinne, har så mye erfaring med meditasjon at ingenting kan vippe henne av pinnen: hun velger å være tilgjengelig på en vibrerende mobiltelefon. Mens andre kjemper mot fysisk og psykisk overmakt ved siden av, smiler hun gåtefullt mens telefonen vibrerer hardt mot det glatte gulvet. Ikke en gang, ikke to, men ca 14 ganger i løpet av kanskje en time.
DRRRRRRRRR DRRRRRRRR.
(en tenkt dialog mellom våre komplett motsatte hjerner)
-Huff og huff hvor jeg er populær, hva kan jeg gjøre.
-Slå av telefonen, kanskje? Eller velge å ikke la den vibrere? Det er fort gjort? Vær så snill, jeg har ikke sjans her, aggresjon og frustrasjon tar fullstendig overhånd.

Hun utstråler et rungende, fredfullt nei. Mindful Mobile.

(Jeg spekulerer ikke i hva som kan ha vært så viktig, telefonen ble uansett ikke besvart, bare smilt fredelig til).

Jeg var sur, og besto dermed ikke meditasjonstesten. Jeg fantaserte om pengene tilbake og en krass klage på instruktørens manglende inngripen, mens jeg inni meg ikke besto anti-aggresjonstesten.

Vel verdt pengene!