Julekort


Det blir ingen. C'est décidé!
I fjor kjøpte jeg fine julekort, men så skjønte vi at det som gjaldt, var bilde av ungen i nisseklær, så vi forkastet dem. Og produserte bilder av ungen i nisselue. (dritsøt of course. Han ville vært dritsøt i felleskjøpet-caps og grilldress). Likevel var det ikke godt nok- mens vi lagde liste over hvem som skulle få julekort, hadde andre småbarnsforeldre dusinvis av julekort klare til randoms! De delte ut til alle som kom i deres vei og vi fikk mange uventede julehilsener med bilde av unger i nisseklær.

I år tenker jeg: hva vil jeg like å tenke på når jeg er 83 og sitter alene med rødvinsdunken på julaften? Meg selv som 33-åring stressende over julekort med hoven skrivefinger, aiming to please? Eller meg selv som 33-åring med den kloke (jule)leveregel at den beste julestemningen sprer du med kjærleik, smil og prompevitser alene.

Mer marsipanstenger og gløgg til folket, mindre på to-do-lista.