Eksamen i legemiddelhåndtering

Det tok jammen ikke lang tid før jeg begynte å lenge vekk fra skrivebordet. Gamle spiker ruster ikke. Dette er et veldig interessant tema, men det er noe med det å skulle lese noe for å kunne reprodusere det NESTE DAG som gjør at det kiler og klør i hjernen, jeg vrir meg i stolen mes jeg lakker negler og kjenner at jeg er sulten, tørst, må på do, unt so weiter. Jeg trodde jo det måtte være kjempeenkelt siden det var lagt opp 12 timer kurs mandag og onsdag, så prøve på fredag, men det viser seg at dette kurset vanligvis går over 3 uker. I see.

En rask selvransakelse sier meg at en person som har klart å få tatt en svært boktung mastergrad OG har passert den raillkjedelige teoriprøven for bilsertifikat bør kunne klare dette. Det er jo faktisk spennende lesning.

Men er det ikke alltid tryggere å si "å, jeg fikk ikke lest noe særlig, kan ingenting, dette går nok åt skogen ja, etc etc etc" for så å konstatere med overrasket mine at man faktisk har bestått?

Eller. Jeg husker en gang jeg ikke besto (fransk fonetikk- jeg "hadde ikke fått lest") og dermed ikke fant navnet mitt på listen. Med overrasket mine stakk jeg hodet inn på kontoret og opplyste om at jeg ikke kunne se navnet mitt på lista. "Og det betyr at du har....?" "Strøket???". Det gjorde det. Jeg var overrasket. Og skammet meg ikke over å innrømme det.