God karma

Takket være Nav og Bodø Kommunes kombinerte inkompetanse, har jeg vært blakk som ei kirkerotte siden september. Jeg kan også takke meg selv, eller de 7 vikarbyråene jeg registrerte meg hos i England, som ikke klarte å få meg nok jobb til at jeg kunne hvile på mine laurbær mens jeg er hjemme med Jakob. Nevnte inkompetanse førte i sin tur til at jeg så meg nødt til å finne meg helgejobb i mai, til tross for at jeg, som borger av verdens beste land å være mor i (se www.reddbarna.no), forventet å få være i fred i 10-12 måneder.
Etter å ha svelget kameler og innsett hvor priviligert jeg uansett er (mamma hadde bare 3-4 måneder permisjon på 70-tallet. Hjerterått! For ikke å snakke om andre lands skammelige ordninger i dag) på følgende områder:
1 Flott mann som elsker familien sin
2 Nydelig sønn
3 Fantastiske venner og familie
4 OK tenner
5 Godt språkøre
6 Diverse

begynte jeg å se meg rundt etter alternativer. Jeg meldte meg hos NPS, i håp om å få vase rundt som nattevakt, men tenk, de ville ikke ha meg. De var ikke desperate nok til å ansette folk uten kompetanse (som Nav og Bodø Kommune er). Men hjemmetjenesten trengte meg, og jeg trengte dem!
Som alle andre trodde jeg at jeg ikke kunne gjøre "denne type arbeid", og sjelden har vel en cv vært mindre relevant enn den jeg la ved brevet mitt. Ingenting verken i utdannelsen eller arbeidserfaringen min skulle tilsi at jeg noensinne har hatt noe ønske om å jobbe i helsevesenet. Men, merkelig nok: I loved it! Det skal i hvert fall ikke stå på innsatsen!
I stedet for tykke klagebrev til Nav og Bodø Kommune, har jeg snudd ryggen til trygd og tatt på meg arbeidshanskan!